Life with Rebel

A very standard dressage test and a fabulous xc round

May 5, 2019

Her kommer noen få bilder fra gårsdagen. Det var spådd sol og regn men vi var heldige og hadde bare sol hele dagen, selv om vinden var veldig sterk! Det tok oss rett under 3 timer og vi ingen var veldig våkne når vi kjørte fra stallen halv 6 om morgenen. Heller ikke Mumford var energisk.

Vi gikk banen med en gang og det er det BRATTESTE stevne jeg vet om. Det er fjerde gangen jeg er der, og bekkenet mitt tok tidlig kvelden bare etter et par timer. Til slutt gikk jeg rundt med muse-steg og klarte nesten ikke holde Mumford i tilfellet han røsket tak i båndet. Tror jeg overdrev litt, men jeg er virkelig ikke vandt til å være gravid. Jeg elsker å være aktiv så det er skikkelig nedtur når kroppen sier i fra…

Uansett, dressuren til begge jentene gikk ikke noe særlig bra. Jeg har aldri hatt en god dressur der, og er det umulig å få Rebel konsentrert og rolig når feltrittet kun er et steinkast unna. Man kan se flere hinderet når man varmer opp og da klikker det litt i hodet til en ekstrem fit fullblodshest og man kan bare kaste inn håndkle. Så testen var veldig anspent men det er veldig lite man får gjort med det. Han går som en drøm hjemme så jeg må enten innfinne meg med at han kan bli slik, eller finne gressletter jeg kan ri bakkearbeid på. Det er et vanskelig problem fordi vi ikke kan trene på selve problemet – med mye folk og synlig feltritt. Men men, de fikk to poeng bedre enn sist, i en vanskeligere klasse, så vi var fornøyd med det.

I sprangen var Kayleigh helt ekstremt nervøs og red med håndbrekket på i første halvdel av runden. Jeg vet så godt hvordan det føles men må MÅ la han gjøre jobben selv, og rett og slett gi fra seg kontrollen. Han er så sterk men samtidig så veldig sensitiv og det virket som om bittet (og Kayleigh) ble for sterke i dag. Hun slappet av mer i andre halvdel og hun tok med seg to riv og 8 feilpoeng til terrenget. Der var hun så nervøs at hun faktisk skalv og ville ikke ri. Det var en hekk i midten av banen som var langt over 90 cm, og det ble litt for mye. Vi hørte på høyttalerne hvor mange hester som stoppet og hvor mange som enten ble eliminert eller kastet av. Totalt 23 ekvipasjer kom aldri i mål og det hjalp jo veldig lite på nervene. Jeg med andre ord var i strålende humør og visste med hele midt hjertet at han ikke kom til å stoppe.

Og om jeg hadde rett. Han fløy fra start og hoppet alt hun pekte på. Hekken var ikke et spørsmål of hun cruiset i mål rett under optimal-tiden og 0 feilpoeng ble lagt til. Hun gråt nesten. Fra å være så redd til å ri en så modig hest er vanskelig å forklare. Det beste man kan gjøre er å gjøre lite. Ri han i riktig retning og du kan nesten lukke øynene dine. Han gir deg virkelig verdens beste følelse i terrenget og det overgår en stresset dressur-test. Hver eneste dag.

 

Life with Rebel

All packed for tomorrow

May 3, 2019

Føler jeg pakker med meg hele stallen når jeg skal på stevne. Det er SÅ mye som skal med, og jeg sover bedre når alt er klart dagen før og helst organisert i poser. Hengeren står klar med to høynett og salskap, mens bilen ser sånn her ut. Vi pakker for dressuren, sprangen og feltritt. Vi bytter først hodelag, deretter er det helskift før terrenget. Andre regler for hjelm, og man må sikkerhetsvest. Fargene skal på, og Rebel trenger mer beinbeskyttelse. Etter to år får man litt dreisen på det hele, men jeg har med meg to ryttere, – og hester som har tre forskjellige tider hver! Pluss en hårete hund som også krever litt oppmerksomhet!

Men kjekkasen er i allefall klar og supermanntrøya er på! Nå håper jeg han er like pen i morgen tidlig så jeg slipper å flette han på nytt!

Jeg må reise hjemmefra klokken 5 i morgen og fra stallen 5.40. Regner med tre timer en vei og en time før Kayleigh må varme up! Kryss fingrene for en god dag med opphold i sol!

Life with Rebel

Vi forbereder oss til Kirriemuir

May 1, 2019

Nå på Lørdag står Kirriemuir på planen, et stevne som ikke sto i kalenderen våres. Men så fikk Kayleigh litt blod på tann og fant ut at hun har 4 stevner igjen dette året, og ikke 3 som vi først trodde. Med mindre man registrerer seg (og betaler over 2000,-) rir man med ‘billett’ og får kun kjøpt 4 i året. Rir du mer enn det lønner det seg å registrere seg med en gang. Men så kan man altså ri så mange 80 cm klasser man ønsker uten billett, og siden det var 80 cm hun red sist gang, har vi 4 igjen! Derfor tuter vi til Kirriemuir nå i helgen før en lang pause og neste stevne 8. Juni.

Jeg har på mange måter planlagt denne sesongen siden September og har plan jeg liker veldig godt. I går var vi på ridetur i nesten to timer selv om regnet øste ned. I dag rir Kayleigh testen på ridebanen, i morgen får han fri og på fredag blir det en mindre tur. Vi må pusse utstyr, pakke alt på hengeren, vaske og flette. Tidene har ikke blitt sent ut enda, men jeg regner med det blir en grytidlig morgen da hun rir den første klassen som starter klokken 8. Vi hopper rett i en 90 cm og jeg VET de er klare. Rebel er trofast som dagen er lang, og Kayleigh stoler på han nå. Nikki rir sin første meter og vi krysser høver for gode resultater.

Life with Rebel

Ridetime med Caroline

April 30, 2019

I går hadde jeg ridetime med Caroline Patterson, en instruktør som også er dressurdommer. Vi hadde en kort samtale før vi startet, hvor vi snakket om store mål og delmål. Jeg føler Rebel er på riktig vei og at jeg rir mye bedre alene enn noen gang, men jeg vil fortsatt ha hjelp til å klatre enda et nivå. Det er ingen hemmelighet at jeg ikke rir feltritt før neste år, og jeg har laget meg en liten plan:

I første omgang rir jeg så lenge jeg klarer og kroppen samarbeider. Jeg er allerede 5 måneder på vei og vet det kommer en dag hvor jeg trenger hjelp. Fram til da ønsker jeg å fortsette som før, med to ridetimer i måneden og holde oss til ukeplanen som jeg føler er veldig solid! Med andre ord: ingen forandringer enda.

Den dagen kroppen sier stopp reiser Rebel til Vicky. Hun kjenner han veldig godt og Rebel har tidligere stått oppstallet der. Hun kommer til å ri han like variert som meg og Kayleigh fortsetter å ri han som tidligere. Det gir meg tid til å slappe av, føde, og ta meg av to små troll. Det er veldig naivt og tro at jeg kan ri med det første. Ikke bare fordi jeg ikke vet hva slags fødsel som venter meg men tiden strekker nok ikke til.

Dagen jeg føler meg klar (håper på Oktober/November) kommer han hjem til meg igjen og jeg begynner sakte men sikkert med opptreningen. Her kommer det til å bli mye Trial and Error, men jeg har god støtte fra familie, Howie og venner. Jeg kan offisielt begynne med sprangtreningen og håper på to ridetimer i måneden. En sprang og en dressur.

Forgandenny i April blir våres første stevne hvor vi starter 100 cm, deretter blir det Frenchfield i 105 cm og Novice dressurtest, før vi slår på den ultimate stortromma med Novice på Floors i midten av May. Floors er stedet! Det er mitt favorittstevne, verdens fineste bane og verdens hyggeligste folk! Det passer helt supert å nå målet akkurat der!

Men tilbake til virkeligheten… vi er IKKE der enda. Det er uendelig mye jobb foran meg, men jeg har over 12 måneder igjen og mange folk som vil hjelpe! Jeg skynder meg veldig langsomt og håper på en skadefri vinter med mye trening, frisk kropp og friske tvillinger! For et liv jeg lever! Er det mulig å være så heldig 💙💖

Pregancy

En av hver

April 29, 2019

Hvilket bilde velger man til et slikt innlegg? Dette er det mest nøytrale jeg har tatt denne uken, gaten bak våres på vei til en vanlig rusletur med Mumford. En helt vanlig dag.

Dagen i dag har i midlertidig ikke vært vanlig. Vi har vært på sykehuset i Kilmarnock, tvillingsavdelingen hvor de ventet 15 andre kommende tvillingmødre i dag. Rart å tenke på fordi jeg har følt meg litt alene, men det var så godt å vite de har peiling og god erfaring! Veldig trygt! Alt ser bra ut med begge to, men den ene ville virkelig ikke vise seg fram i dag så jeg må tilbake om to uker for å sjekke på nytt.

Vi valgte også å vite kjønnet og akkurat når du tror du ikke kan være mer heldig, så ser det ut som en gutt og ei jente 💙💗 herregud det var en veldig merkelig følelse. Men for å være dønn ærlig tror jeg er sånn for alle, uansett hva slags kjønn det er. Det blir bare mer virkelig. Vanskelig å sette ord på det.

Så vi kan jo nå tenke på navn, og snart kjøpe inn litt ting og tang. Der stresser vi virkelig ikke, men det hadde kanskje vært koselig å kjøpt et plagg eller to 🥰

Lifestyle

Hjemme Alene

April 27, 2019

For det første: herregud så deilig det er med helg. Det er verdt å jobbe mandag til fredag bare for å elske følelsen av lørdager! Ingenting som slår!

Howie har reist hjem til Colchester i helgen for å være med på en dåp til ei jente han er fadder til (smelt). Jeg bestemte meg for å være hjemme med dyrene og samle det lille jeg har av energi før en ny uke starter. Det er veldig uvant å bli sliten av hverdagslige ting, men når klokka slår ni så sover jeg uansett hvor jeg er. Hvis dere legger på en flytur og reise i tillegg er jeg sengeliggende klokken syv. Og da blir litt av poenget borte.

Han kommer tilbake i morgen så jeg utnytter timene alene til det fulle! Jeg har sett alt av Kentucky 3 days Event, spist uendelig mengder med jordbær og Nutella, ikke vasket, støvsugd eller hengt opp klær, og vært i stallen aaaaalt for lenge uten dårlig samvittighet. Men Mumford selvsagt ❤️

Nå ligger jeg på sofaen og ser på Jurassic Park og funderer på om jeg skal ta en bad. Herregud så deilig det er å være lat! Dette hadde aldri skjedd for noen måneder siden (og regner med det blir lenge til neste gang), så utnytter det til det fulle! I morgen har jeg venninner som ønsker hjelp til både dressur og sprang, og selv om jeg føler meg like ubrukelig som resten av oss er det veldig koselig at de vil ha hjelp!

Så er det bare å vente på at denne kjekkasen kommer hjem! På mandag skal vi på sykehuset for å sjekke om alt står bra til, se på tredje episode av Game of Thrones OG på ridetime halv 7. Stakkars, han vet ikke hva som er i ferd med å skje, men jeg forbereder han sakte men sikkert på to troll som vil ha hver sin ponni….

EnglishNorsk bokmål